Rekecocktail anno 2013

Rekene på ei fjøl? Ha dem i glasset istedenfor.

Det er visse ting som er umiskjennelig retro og som bringer tankene til en tid man ikke ser igjen. Heldigvis, vil kanskje noen si. Tanken om at kinakål faktisk passer utmerket i salat, gjerne sammen med en tomatbåt fra i går og, for å gjøre det ekstra spennende, litt hermetisk mais også, for eksempel. Men samtidig er det også noe av denne retromaten som har fått mye pepper – kanskje med rette, men den behøver ikke vrakes av den grunn. Med gode ingredienser og en liten vri kan man fint vekke gamle klassikere til live igjen uten at det lukter møllkuler på kjøkkenet. I dag slår jeg et slag for rekecocktailen – og med nye Eva Solo-glass i hus finnes det selvsagt bare én måte å servere den på.

Til forrett til én person trenger du:

ca. 50 gram rensede reker (vær så snill, bruk ikke dem på lake!)

salat

mango

rødløk

avocado

ca.1 ts majones

ca. 1-2 ts tequila

litt limesaft

Maldonsalt

chipotlepulver etter smak

pepper

Bland reker, majones, tequila, limesaft, Maldonsalt og chipotle i en liten bolle. Du kan også ha i litt tomatpuré, hvis du vil ha den klassiske rosa fargen. Legg salat nederst i et cocktailglass (eller en liten skål, selvsagt.)  Ha over mango og avocado i biter og rødløk i løvtynne skiver. Dryss over litt salt. Jeg foretrekker denne salaten uten olje, men vil du, kan du ha i noen dråper. Ha på rekeblandingen, og kvern over litt pepper. Pynt som du vil. Spis helt uten ironi.

Peking-ribbe, del 1

I Kina spiser de gris. Det gjør de jammen meg i Norge også.

«East is east, and west is west, and never the twain shall meet,» skrev Kipling. Helt sant er vel ikke akkurat det – crossover-mat har blitt veldig populært og innebærer at man bruker ingredienser eller teknikker fra ett kjøkken og kombinerer med et annet. Et godt eksempel er for eksempel en viltwok (fra May Kristin, som også baker Norges beste ostekake!).

Jeg har fått noen henvendelser om ribbe – og jeg klarer jo ikke å dy meg. Man herjer som sagt sjelden ustraffet med julematen, men jeg gjør i alle fall et forsøk – jeg er ikke så glad i ribbe til vanlig, og da jeg var liten, spiste jeg alltid svinestek til jul. Ribbe ble for fett for min del. Og nå, når jeg er voksen, spiser jeg vilt. Men jeg ville lage god ribbe – og det fikk jeg til.

Jeg ble inspirert av Helles langstekte ribbe, men jeg ville altså gjøre noe mer ut av den. Jeg er glad i and, og særlig Peking-and. Sprøtt skinn, mørt kjøtt, og…ja, dere skjønner nok hvor jeg vil hen. Så jeg gikk til innkjøp av en ribbe (drøyt halvannen kilo) som ble saltet og pepret. Jeg snittet den på langs, benet den ut (skjær på hver side av benet og fjern det) og la den i en langpanne med lokk. Under hadde jeg en stor løk, en appelsin i båter (passende nok, siden appelsin jo betyr «Kina-eple»), et par stjerneanis, rundt en teskje hel kryddernellik, et par kanelstenger og rundt en teskje med chiliflak.  Oppi der hadde jeg en halvliter med vann før jeg satte den i ovnen og lot den stå i fem og en halv time på 100 grader. Deretter tok jeg den opp, silte av kraften opp satte opp temperaturen på 220 grader i håp om sprø svor. Og det fikk jeg – i alle fall sånn delvis:

Vil du, kan du pensle svoren med en blanding av honning og soyasaus, men pass veldig godt på – den svir seg for et godt ord. (Dessuten kommer det mer honning og soyasaus i neste del!)

La ribben hvile i et kvarters tid før du deler den opp etter stripene i svoren og så en gang til på midten. Del opp agurk og vårløk i tynne, like lange strimler. Ha hoisin-saus på en lefse av ønsket slag – i ekte crossoverstil brukte jeg potetlefser – vårløk og agurk, legg ribbebitene oppå, rull sammen og spis. Griseri på sitt beste.