Don Valetin Tomac

Hønsekraft

Gammel høne gir god suppe er det et kroatisk ordtak som heter. Om ordtaket skal tolkes direkte eller i overført betydning skal jeg ikke debbatere her, men at gamle verpehøns gir nydelig hønsekraft er hevet over en hver tvil.

I min spede barndom – en gang i forrige årtusen, før Playstation, internett og mobiltelefoner som var mindre enn en koffert, spiste man høne. Grillet kylling var noe man siklet etter i de butikkene som hadde ferskvareavdeling med rotissaur, eller man dro til Sverige for å kjøpe frosset kylling. Fersk kylling fantes ikke, og i frysedisken fantes det enten værpehøne, eller om du var heldig gourmethøne. Noen av mine beste barndomsminner dreier seg om kalde vinterkvelder med en tallerken av dampende deilig hønsesuppe under en lett dryppende barnenese.

En eller annen gang på 80-tallet kom lørdagskylling i frysedisken, tett fulgt av andre smaksvarianter. Mange år senere kom kyllingfilet vakuumert i plastikk, og det var godt – men så var det denne suppa da. Høner mer eller mindre forsvant ut av frysedisken og ut av bevistheten; hvor ble de av? Svaret er at de fleste etter endt eggleggingstjeneste ender på fyllinga. Rundt fire millioner høns blir destruert hvert år bare i Norge. Dette er ikke bare en enorm ressurssløsing, men i en verden hvor hundervis millioner mennesker sulter, er en slik praksis forkastelig.

Heldigvis er det noen som har begynt å ta til orde for å «ta høna tilbake». Noen ildskjeler har for eksempel startet et eget opplysningkontoret for høne på facebook. Som hjemmekokker ønsker vi å fremme bruken av denne flotte ressursen, og vil fremover komme med noen gode gamle, og noen gode nye oppskrifter på høne. Som en base til det aller meste av dette kan du komme til å trenge hønsekraft. Hønsekraft lager du veldig enkelt selv. Alt du trenger å gjøre er å finne fram en gryte og hive ingrediensene i oppskriften oppi, og vips, eyyer 3-5 timer, hønsekraft.

Krev høna di tilbake du også!

Napolitansk Pizza

Pizza er etterhvert blitt en norsk nasjonalrett. Frysediskene bugner over av mer eller mindre gode hel og hvalvfabrikata, og hvem husker vel ikke mors hjemmelagede pizza med kjøttdeig og et tjukt lag med norvegia på toppen? Men, du kan faktisk lage ekte napolitansk pizza hjemme og få til et resultat som ikke skiller seg nevnværdig fra det du får på en virkelig god pizzarestaurant.

Pizzaen så etter sigende dagens lys i området rundt Napoli for mer enn 2ooo år siden. Nå var ikke det å hive noen rester og kanskje også litt ost noe man utelukkende bedrev i området rundt Napoli, blant annet gjorde man noe lignende i antikke Hellas – og det fines referanser til flatt brød med restemat fra vikingtiden i Norge. Den moderne pizzaen slik vi kjenner den (med tomatsaus) dukket opp på 1800 tallet. Klassikeren Pizza Margherita ble etter sigende til i 1889 da den Napolitanske pizzaiolien Raffaele Esposito ble hyret inn av det kongelige palasset Capodimonte for å lage en pizza til ære for dronning Margherita som var på besøk i byen. Han laget tre forskjellige varianter. Den som falt best i smak hos dronningen var en pizza med tomatsaus, mozzarella og basilikum. Rødt, hvit og grønt som det italienske flagget. Om denne legenden er sann eller ikke er det vel egentlig ingen som vet, men historien er så sjarmerende at jeg velger å tro på den.

Pizza spises over hele verden og i følge analyseselskapeftAC Nielsen er Norge det landet i verden hvor det spises mest pizza per innbygger. I 2004 satte vi til livs 5,4 kilo hver. Hele 50 millioner frossenpizzaer ble solgt det året. Vi konsumerte 22000 tonn frossenpizza, 15000 tonn hjemmelaget pizza og 13000 tonn pizza fra pizzarestauranter.

Det som kjennetegner en god napolitansk pizza, er den tynne bunnen og tomatsausen. Bunnen skal i følge offisielle regler ( ja de finnes faktisk) ikke være tykkere enn 3 millimeter! I tillegg stekes den gjerne på veldig høy varme rundt 485 grader celsius i 60-90 sekunder. De færreste har ovner hjemme som blir så varme. Jeg pleier å sette  ovnen på så høy varme som mulig en god time  før jeg skal steke pizza . I tillegg har jeg en bakestein. Har du ikke bakestein kan du for eksempel bruke murstein eller uglasserte fliser. Eller du kan steke pizzaen på stekebrett.

Hva du vil ha på pizzaen din er helt og holdent opp til deg, du kan til og med lage dessertpizza. Skal du lage noen av klassikerne – de er som regel veldig enkle med få ingredienser, er det spesielt viktig at deigen og sausen er helt i toppklasse. Det fines relativt mange napolitanske pizzaiolier som vil hevde at det kun finnes to varianter som kan kalles ekte original pizza, pizza Margherita og pizza Marinara. Slik sett lyver nok tittelen litt, men inspirasjonen til denne artikkelen er uansett de klassiske napolitanske pizzaene. Lengre ned vil du fine en liste over noen klassiske pizzaer og hva de består av. Et lite tips, prøv å begrens deg år du skal toppe pizzaen din. Det blir fort alt for mye fyll, og da flyter den over når du steker den. I tillegg blir den nesten umulig å spise.

Som base til sausen kan du om du vil bruke sugo de pomodoro. Om du vil kan du også lage en enkel og smakfullsaus ved å fin hakke tomater som du har tatt av skallet og fjernet kjernene. Hakk opp så mange tomater du tror at du vil trenge, finhakk basilikum og smak til med salt. Enklere kan det ikke gjøres. eller du kan bruke oppskriften under. Som det meste jeg baker bruker jeg surdeig i pizzadeigen min siden jeg synes det smaker mye bedre. Jeg pleier også å ha i siktet durumhvtemel eller semule for å få til en skikkelig god tekstur. Når du har vært på en virkelig god pizzarestaurant har du kanskje spist pizza med kjøttboller? Disse kjøttbollene er som regel laget av pølsedeig fra ferske pølser. En slik pølsedeig kan du enkelt lage selv. Det tar to minutter i foodprosessoren.

Klassiske pizza:

Pizza Marinara: tomatsaus, hvitløk, oregano*

Pizza Margherita: tomatsaus, mozzarella, basilikum*

Pizza Romana: tomatsaus, mozzarella. ansjos, oregano, oliveolje

Pizza Capricciosa: tomatsaus, mozzarella, kokt skinke, champignon, artiskokk, oliven, olivenolje

Pizza Quattro formagi: tomatsaus, mozzarella, fontina, gorgonzola, stracchino

Pizza Calzone: tomatsaus, mozzarella, kokt skinke, champignion

Pizza Quattro stagione: tomatsaus, kokt skinke, artiskokk, blåskjell, champignon, ansjos, oliven

Pizza Frutti de mare: Sjømat

Dette er bare noen eksempler. Andre toppinger kan være: pløser, pølskjøtt fra ferske pølser, parmaskinke ( has på når pizzaen kommer ut av ovnen), ricotta, bacon, spinat, pepperoni og tunfisk.

* Napoli



Deng et Svin!

Du har sikkert kjent lysten, kanskje til og med flere ganger. Lysten til å denge løs på et skikkelig svin. Det kan absolutt være en god idé å følge denne trangen. Jeg lar trangen få utløp rett som det er, og resultatet? Herlig!

Nakkekoteletter av svin er en rimelig råvare. Skjærer du kjøttet av bena og denger de flate med en kjøtthammer eller en gryte, bryter du ned muskelfibrene og du får et stykke kjøtt så mørt at det nesten smelter i munnen. Alt de trenger er en superkjapp tur i en varm stekepanne. Slike dengte kjøttstykke er godt til middag med nesten hva det skulle være av tilbehør. Dengt svin trives også veldig godt som midtpunktet i en sandwich. Dengt svin passer ypperlig med paprikasus.

Deng et svin du og!

Bønnemos med mynte

Bønnemos med mynte6.0 out of 6 based on 1 rating

Rating: 6.0/6 (1 vote cast)

Dette er en slekting av hommousen. I stedet for kikerter har vi brukt hvitebønner og krydret den med mynte i stedet for kummin.

Som det meste er det best om du lager denne fra bunn med tørkede bønner du bløtlegger og koker. Selvfølgelig er det lov å jukse, men både smaken og næringsinnholdet blir bedre om du lager det fra bunn. I tillegg slipper du unna e-stoffer og annet nips, slik som sukker.

Når jeg skal bløtlegge bønner, gjør jeg ofte det kvelden før jeg har tenkt å bruke de. Bønner og kikerter skal kokes til de er møre, og koketiden vil variere med størrelsen på bønnene. De jeg brukte var enorme Lima-bønner.

Denne typen moser er veldig næringsrike og inneholder en blandt anet kalsium, folat, vitamin B6 og masse annet som er bra for kroppen din. Den egner seg like godt til en meze-buffet, som dipp eller til å ha på brødskiva.


Bønnemos med mynte Oppskrift

  •  
  • FORBEREDELSER: 15 Timer 0 min
  • TILBEREDNING: 15 min
  • KLAR PÅ: 15 Timer 15 min

Ingridienser

Instruksjoner

  1. Bløtlegg bønnene i minst 8 timer. Bytt vann og kok de møre. NB! ikke tilsett salt i kokevannet før etter en times tid. Da blir skallet på bønen seigt. Ha bønnene i et døslag og kjøl ned med ladt vann. Renn av.
  2. Bland alle ingrediensene i en foodprosessor, og kjør til en glatt konsistens.
  3. Leg den opp i en fin skål hvis du skal servere den med en gang, eller i ha den i en lufttett boks i kjølekapet.

Brownies med valnøtter, appelsinskall og fennikelfrø

Det er nesten litt forbausende hvor likt brownies smaker. Nesten uansett hvor du går, smaker de stort sett av en ting, sjokolade. Jo da, det er forskjeller. Noen inneholder nøtter, andre ikke. Noen har melis på toppen andre en eller annen for glasur. Denne brownien, eller sjokoladekaken om du vil er aromatisert med appelisnskall. Prøv denne neste gang sjokoladesuget setter inn.


Som tilbehør valgte jeg denne gangen å bruke gresk yoghurt. Den er rørt sammen av 2 dl yoghurtmed en ss honning og frøene fra et granateple.

Ingridienser

Instruksjoner

  1. Smelt sukkeret sammen med 225 gram av smøret og appelsinsaften. Ha i 350 gram av sjokoladen, appelsinskallet og de støtte fennikelfrøene sjokoladen også smelte ned. Avkjøl litt.
  2. Ha den smeltede blandingen i en bolle. Rør inn ett egg av gangen. Sikt inn melet og bakepulveret.
  3. Ha røreen i en smurt kakeform og sett den inn i ovn forvarmet til 175 grader, på nederste rille. Begynn å sjekk kaken med en spsiepinne etter 25 minutter. Pinnne skal ikke være helt ren når du tar den ut, men eventuelle rester skal ikke være flytende. Sjekk Hvert 5 minutt eller så.
  4. Mens kaken står i ovnen smelter du resten av smøret sammen med melis og resten av sjokoladen. Til du har en slett glasur
  5. Ta kaken ut av ovnen, og hell glasuren over. La stå til den er kjølig på rist. Denne kaken kan godt så i kjøleskap over natten.


Croques Monsieur

Når man kommer hjem etter en lang dag i skogen sammen med barna, frister det ikke bestandig å dra i gang en enorm middag. Det var nærmest en lykkefølelse da jeg åpnet kjøkkenskapet og oppdaget at vi hadde alt for mye brød der inne. Brød som er noen dager gammelt kan man bruke til å lage mye godt slik som; brødpudding, arme riddere, krutonger, brød gratinert med ost til løksuppe, tykningsmiddel i suppe og mye mer. Denne gangen falt valget på Croques Monsieur.

 

Croques monsieur er skikkelig trøstemat. Det er noe med den fantastiske kombinasjonen av eggete brød, skinke og smeltet ost som ufrivillig får meg til å kroe meg sammen og si mmmm. Det er en rett som på en ypperlig måte lar deg bruke diverse osteskalker du måtte ha og gammelt brød du ellers ville ha kastet. At denne enkle retten er så skammelig god er nesten en fornærmelse mot gastronomiske luksusvarer. Hadde jeg fått valget mellom å leve på russisk kaviar eller dette resten av livet, hadde croquen gått av med en brakseier. Du kan endre smakssammensetningen i denne retten i det uendelige ved å bruke forskjellige oster og krydder. Prøv deg frem og finn din favoritt!


  • GI: 4 Portioner
  • FORBEREDELSER: 5 min
  • TILBEREDNING: 15 min
  • KLAR PÅ: 20 min

Krydderne jeg bruker i eggblandingen er mine favoritter. Prøv deg frem med det du liker! Jeg er også glad i å smøre skivene med sennep.

Ingridienser

Instruksjoner

  1. Varm en stor stekepanne på medium varme. Ha i godt med olje.
  2. Pisk sammen egg, melk og krydder. Gjerne i en stor firkantet boks.
  3. Smør brødskivene med sennep. Legg på et lag med ost. Ha på skinke og et nytt lag ost med en brødskive på toppen slik at du får en sandwich.
  4. Dypp sandwichene på begge sider i eggeblandingen. Jeg pleier å dytte de litt frem og tilbake slik at de blir godt dekker av eggeblandingen.
  5. Legg de i stekepannen og stek i cirka 5 minutter på hver side under lokk.